Arifs nyeste prosjekt er en dokumentasjon av sorg, suksess og en artist i konstant utvikling.
Det startet som en serie kryptiske spørsmål på sosiale medier. Var det en utstilling? En turné? En EP? Etter måneder med spekulasjoner står svaret klart: «Mannen Som Døde Stående» har manifestert seg som et fullverdig verk som spenner over flere kunstformer.
Prosessen bak utgivelsen skiller seg markant fra tradisjonelle studioproduksjoner. Under utstillingen «Arif på MUNCH» fikk publikum være med på innsiden av den kreative boblen. Gjennom et lydstudio inne i museet kunne besøkende følge prosessen live mens Arif og noen av landets fremste produsenter, som Askjell Solstrand og Filip Kollsete, meislet ut det som skulle bli hans mest personlige materiale til nå.
Etter oppholdet på museet flyttet Arif inn på Sommerro i en måned for å ferdigstille musikken. Resultatet er et album som bærer preg av både isolasjon og storslått inspirasjon.
Selv om prosjektet inneholder hits som «Western Union Flows» og «Store gutter gråter ikke», stikker de mest personlige sporene dypere. Låten «Sov Godt» står som et sentralt punkt i verket, en vakker og vond hyllest til to av Arifs nærmeste som gikk bort i løpet av prosessen: artisten Dutty Dior og Arifs egen bestemor. Det er denne blandingen av det såre og det selvsikre som har fått kritikerne til å juble.
Mannen som døde stående er kulturarv i seg selv
Aftenposten
Reisen kulminerte i en norgesturné som flyttet hip-hop ut av klubbene og inn i landets mest ikoniske konsertsaler. Fra Stavanger Konserthus til Grieghallen, og til slutt to utsolgte kvelder i Den Norske Opera & Ballett, har prosjektet bevist at Arifs musikk har en tyngde som fyller de største rommene.
Med låter som den selvransakende «Sinatra» og lead-singelen «Ingen meg uten deg», befester han sin posisjon i den norske urbane faunaen som en artist i sin egen liga, en som våger å dø stående fremfor å leve på knærne.