Noen øyeblikk går du rett forbi, og de blir med deg for alltid.
Da Eide Olsen bestemte seg for å lage sitt første album på norsk, var det for å komme nærmere kjernen, både i språket, musikken og følelsene. Han ville bort fra det polerte og inn i det menneskelige.
Resultatet ble et varmt og ærlig portrett av kjærligheten i alle dens faser, sett fra en manns øyne. Med glimt i øyet og et hjerte som banker for de skeive kantene i livet, treffer han lytteren der det faktisk gjør litt godt å kjenne etter.
Vi tok en prat med han om kjærlighetens mange nyanser, humorens kraft og hvorfor han denne gangen valgte å synge på norsk.
Gratulerer med albumet «Med hjertet på rett plass». Kan du fortelle litt om idéen bak prosjektet og hvorfor du hadde lyst til å lage et album på norsk?
Grunnen til at jeg skriver på norsk denne gangen er rett og slett fordi feedback fra anmeldere på mine to forutgående album (som var på engelsk) var at de tekstlige kvalitetene var av det som løftet den kunstneriske kvaliteten. Eller sagt med andre ord: Utenlandske anmeldere ga veldig god respons på tekstene. Det fikk meg på tanken om å jobbe med et norsk album og se om jeg dermed kunne komme nærmere mitt kjernepublikum.
Du er aldri så fri som når du er fanget i kjærlighet
Du beskriver albumet som et kompass for kjærligheten sett gjennom en manns øyne. Hvordan var det å nærme seg et så stort og personlig tema?
Låtene ble skrevet over en fireukers periode – ganske så intenst å jobbe på det viset, men absolutt givende. Det var først et par måneder senere, mens jeg stokket om litt på rekkefølger at jeg fant ut at albumet ga meg en blueprint på en oppsetning som tar for seg nettopp det – kjærligheten sett fra en manns perspektiv, fra barndom, gjennom livet og like frem til alderdommen.
Kjærligheten du beskriver er alt annet enn sukkersøt. Hvorfor var det viktig for deg å vise de kantete og uperfekte sidene ved kjærligheten?
Kjærligheten kan være altoppslukende og i øyeblikket visker den ut all dårlig stemning. Sett over tid derimot, så kan kjærligheten vise seg vanskelig å ta vare på, forvalte og holde tak i. Sånn sett er det en sannhet i det gamle ordtaket om at kjærligheten kan være en flyktig venn, men samtidig så har livet (paradoksalt nok) lært meg at du aldri er så fri som når du er fanget i kjærlighet.
Tekstene har et varmt og humoristisk blikk. Hvor kommer denne blandingen av alvor og humor fra?
Albumets tittel, «Med hjertet på rett plass» er et kompromiss. Egentlig ville jeg at det skulle hete; «Hodet under armen, men hjertet på rett plass.» Det er mye en kvinne kan ønske seg i en mann, men når det kommer til kjærligheten så vil hun kanskje oppleve at menn ofte har hodet under armen. Det viktigste suksesskriteriet blir da at han eventuelt har hjertet på rett plass.
Det er for øvrig umulig å ikke le litt av alt det rare som kan oppstå mellom to mennesker når de i all sin keitethet prøver å finne veien til hverandres hjerter. Men som du er inne på i spørsmålet, en slik type humor må være varm om den skal fungere. Mellom liv og død er det kun kjærligheten som finner sin selvskrevne plass i historien om «hvorfor?» Så litt latter, med – men ikke av – alle oss som bruker livet på å jakte, finne og beholde kjærligheten kan forhåpentlig vis gjøre det hele litt mindre alvorstunget.
Du synger på bergensk og har et språk tett på hverdagen. Hva betyr dialekten for deg i låtskrivingen?
Dialekten betyr ingenting for meg. Den er liksom bare bilen som bringer meg frem dit jeg skal. Jeg er jo bergenser og da er det slik jeg snakker, synger og formidler på. Men om ikke dialekten betyr mye for meg, så tenker jeg at den vil bety desto mer for lytterne. Noen vil like den, andre vil mislike den. Sånn er det bare.
Eg skriver om det skeive, det rare og det som gjør livet ekte, sier Eide Olsen
«Livet er en reise» leker med kjønnsroller og observasjoner av samliv. Hva håper du publikum skal reflektere over når de hører den?
«Livet er en reise» er en betraktning om hvordan livet kunne utspilt seg om forskrudde kvinner var som forskrudde menn og naive menn var som naive kvinner. Denne sangen kom seilende inn i hodet mitt en januardag i 2024 og den sier noe dystert, forsøksvis på en humoristisk måte, om at det er noen klare forskjeller i hvordan kvinner og menn «leser» hverandres signaler.
I «I Parken» møter vi en mann som ikke helt våger. Er det et selvportrett, eller et bilde på noe mer universelt?
En sang om han ene, litt rare gutten som du gikk i klasse med. Han som var både grei og god, men som aldri ble inkludert og som heller aldri fant seg helt til rette i fellesskapet. Han var annerledes, men så plutselig en dag ser du ham. Ja, du kjenner ham igjen, 30 år etterpå! Han kommer gående gjennom parken, en fin sommerdag. Du ser ham godt der fra benken du sitter, men gjør ingenting for å signalisere kontakt. Han tusler forbi uten å se deg og dermed lar du øyeblikkets sjanse fare.
Det å få øye på annerledesheten, invitere den inn og omfavne den, ikke alle er vi like gode på det. Hadde vi vært det så hadde vi kanskje gitt oss selv enda et rikere liv?
«Månesølv» er en dempet og litt jazzy låt, samt en kjærlighetserklæring. Hva er grunnen til at du ville ha med denne låten på albumet?
«Månesølv» handler om det ene øyeblikket du aldri glemmer. Dette ene øyeblikket hvor naturen, natten, livet og kjærligheten åpenbarer seg i et og samme sekund. Det ene øyeblikket hvor det åpenbares at alt så langt i livet ditt kun har ledet frem til dette ene emosjonelle crescendo som kun varer et pust eller to – men som likevel farger evigheten i hennes farger.
Samarbeidet med produsent Eirik Grønner har gitt platen en organisk og nær lyd. Hvordan jobbet dere sammen for å finne den balansen?
Etter å ha samarbeidet av og på de siste 25 årene er det vel slik at vi har funnet den rette balansen for en god stund siden, so to speak. Men Eirik Grønner er selvsagt mer pålogget enn meg i forhold til hvilke muligheter som åpner seg i et studio. Ufattelig mye har skjedd siden vi jobbet med båndopptakere tidlig på 90-tallet. Fortsatt er min sound akustisk og nært, men Eirik Grønner finner stadig vekk måter å «piffe opp» produksjonen på, slik at den blir til en mer up-to-date helhet enn om jeg hadde snublet rundt på egen hånd, så jeg er veldig takknemlig for hans bidrag.
Flere av låtene er skrevet til sceneforestillingen «Med hjertet på rett plass», hvor musikk og fortelling møtes. Hva gir det deg som artist å kombinere konsert og fortelling på den måten?
Det er noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre og som jeg har blitt oppfordret til. Det er ikke noe jeg har prøvd før så det er med ydmykhet og spenning jeg skrider til verket.