Med «Can’t Take My Story Away» i ryggen og Notodden Blues Festival i sikte, forteller Elles Bailey om tre år med låtskriving, ny indre ro og hvorfor Norge alltid føles som et hjem på turné.
Elles Bailey har en stemme som setter seg i rommet før man rekker å tenke sjanger. Hun kommer fra den britiske roots-scenen, men synger med en tyngde som peker like mye mot soul og klassisk blues som mot Americana. Det siste tiåret har hun bygget karrieren stein for stein, med turnéliv, egne valg og et stadig skarpere låtskriverblikk.
I 2024 ble hun kåret til Live Act of the Year på UK Americana Awards og Vocalist of the Year på UK Blues Awards, en dobbel anerkjennelse som sier noe om både tilstedeværelse og vokal autoritet.
Det nye albumet «Can’t Take My Story Away» er laget med en annen tidsfølelse enn mye av det som presses ut på markedet i en stadig raskere strøm. Bailey har brukt år på å samle, skrive om og finne fram til kjernen i materialet, i tett samarbeid med produsent Luke Potashnick. Tematisk dreier det seg om kontroll og frigjøring, om å ta tilbake språk og selvbilde, og om å gå ut av relasjoner som forsøker å definere deg. Tittelsporet bærer nettopp denne spenningen: smerten i å forlate noe, og lettelsen som følger når man endelig gjør det.
Musikalsk er plata rik uten å bli overlesset. «Growing Roots» har et klart lys i seg, der rastløshet og romantikk står side om side, mens «Angel» drar inn et mer soulpreget driv, der Bailey synger med en rasp som får låta til å føles fysisk. «Better Days» har en egen stillhet rundt seg, skrevet i sorg og fellesskap, som en hyllest til en venn hun mistet. Mot slutten strammes uttrykket ytterligere inn, og Bailey lar de mest nedstrippede øyeblikkene bære de tyngste ordene. «Can’t Take My Story Away» presenterer henne som en artist som vet hvor hun står, og som tør å la historiene få den plassen den fortjener.
Les intervjuet med Elles Bailey under musikkvideoen
Det nye albumet ditt, «Can’t Take My Story Away», føles svært personlig og styrkende. Når du ser tilbake på de tre årene det tok å lage det, hva representerer denne platen for deg nå?
Jeg opplever at albumet er et veldig ærlig og sårbart blikk på det siste tiåret, siden jeg ga ut debutalbumet «Wildfire». I motsetning til de tre forrige platene mine, som føltes som øyeblikksbilder fra livet mitt, skrevet i perioder på seks til ni måneder, føles denne mer som hele historien min fra tiden jeg begynte å turnere for fullt. Den handler om hvor jeg har vært, hva jeg har lært, og hvem jeg har blitt underveis.
Jeg føler virkelig at jeg er et helt annet menneske enn jenta som startet på dette prosjektet tidlig i 2023, langt mer robust, mer jordnær, og med en indre styrke og ro jeg ikke har kjent på før. Det har vært mye vekst og forståelse gjennom arbeidet med dette albumet, og jeg tror det også høres i musikken.
Du har blitt en ekte venn av Norge gjennom årene, og nå kommer du tilbake for å spille på Notodden Blues Festival. Hvordan vil du beskrive det å opptre foran et nordisk publikum, og hvorfor tror du musikken din treffer så sterkt hos lyttere i Norge?
Jeg elsker alltid å komme til Norge, og jeg har alltid blitt tatt utrolig godt imot her! Jeg gleder meg masse til å komme tilbake og spille for dere i sommer! Jeg vet ikke helt nøyaktig hvorfor musikken min treffer så godt, men jeg vet at norske lyttere har en sterk kjærlighet til rootsmusikk. Du vet, blues, folk, klassisk soul, Americana, og jeg tror uttrykket mitt passer fint inn i den miksen.
an honest and vulnerable glimpse into Elles’ story over her ten year career
Ian Corbridge, Louder than War
Låter som «Growing Roots» og «Angel» rommer både sårbarhet og styrke. Er det en bestemt låt på det nye albumet som føles som det emosjonelle midtpunktet for deg – og hvorfor?
Det er et skikkelig vanskelig spørsmål, for alle låtene bærer på mye tungt følelsesstoff, og det er veldig ulike følelser fra låt til låt. Jeg ser ikke på ett enkelt spor som midtpunktet, men opplever at albumet som helhet har en lavmælt, men tydelig kraft. At plata åpner med «Can’t Take My Story Away», setter tonen perfekt og forbereder lytteren på det som kommer.
Du blander ofte Americana, blues og soul på en veldig organisk måte. Når du skriver, tenker du i sjangre i det hele tatt, eller forteller låtene deg bare hvor de vil?
Jeg tenker egentlig aldri i sjangre, og det er nok derfor musikken min ender opp med å krysse så mange av dem. Jeg skriver bare låtene og ser hvor de fører meg. Det spennende er hvordan en låt kan ta en helt annen retning når man går inn i produksjonen. «Constant Need To Keep Going», for eksempel, startet som en klassisk countrylåt, men i studio utviklet den seg til noe jeg aldri hadde forestilt meg i utgangspunktet.
Certainly, Elles Bailey’s best album to date.
Martine Ehrenclou, Rock and Blues Muse
Du har turnert mye, delt scene med store navn og bygget en svært lojal fanskare. Der du står nå med dette albumet: hva kjennes viktigst for deg, neste store steg i karrieren, eller å fordype forbindelsen med publikum som allerede har funnet deg?
For meg henger de to tett sammen. Jeg vil selvfølgelig fortsette å bygge karrieren og jakte nye drømmer, men det er like viktig å ta vare på fansen som har støttet meg og hjulpet meg dit jeg er i dag.
Du kan benytte Elles Baileys nettside til å sjekke tilgjengelige billetter.