«Aperture» med tilhørende musikkvideo er et første signal om hva som venter når verdensstjernen annonserer sitt kommende album.
Harry Styles gjør seg klar for et nytt kapittel med «KISS ALL THE TIME. DISCO, OCCASIONALLY.», et album som både i tittel og ramme signaliserer bevegelse. Mer nattlys enn dagslys, mer kropp enn konsept, men fortsatt med den detaljfokuserte kontrollen som har blitt en del av varemerket hans. Dette er hans fjerde studioalbum og første store utgivelse siden «Harry’s House». Albumet inneholder 12 nye spor skrevet av Styles selv, og er produsert av Kid Harpoon (Tom Hull). Hull har tidligere jobbet med Styles på «Harry’s House», men også med artister som Miley Cyrus, Calvin Harris og Florence + the Machine, for å nevne noen.
I forkant av albumet har «Aperture» blitt lansert som første smakebit, en låt som fungerer som en dør på gløtt inn i estetikken rundt prosjektet: lys som slipper inn, dans som en refleks, og en energi som peker mot et mer klubbvennlig rom enn det mange forbinder med de mest hjemlige øyeblikkene i forrige æra. Samtidig er det verdt å merke seg at albumtittelen ikke lover disco som en uniform, men som et temperament: som om platen vil gi seg selv lov til å veksle mellom det stramme og det frie.
Tracklista legger opp til et album med tydelige sceneskift og små, filmatiske titler som nesten leses som notater fra ulike rom: «American Girls», «The Waiting Game», «Coming Up Roses», «Paint By Numbers». Og så har du de mer direkte blinkene til popmaskineriet og dansegulvet i titler som «Pop» og «Dance No More», ikke som fasit på lyden, men som en liten pekefinger om hvor albumet tør å gå.
Lanseringen kommer heller ikke alene. Styles har annonsert «Together, Together», en global residency-turné som er lagt opp som et bevisst avgrenset format: 50 konserter fordelt på sju byer gjennom hele 2026. I stedet for å “touche innom overalt”, samler han publikum i noen få, store knutepunkt; Amsterdam, London, São Paulo, Mexico City, New York, Melbourne og Sydney.
Photo: Johnny Dufort