Loyle Carner sitt nye album «Hopefully!» føles som å bla gjennom en notatbok full av små skisser og store følelser. Dempede farger, røffe streker, en uventet ømhet som dukker opp mellom linjene. Han har alltid vært god på det nære, og på å sette ord på det mange bare kjenner som et stikk i brystet, men her gjør han det med en slags ro, nesten som om han har landet et sted han aldri har vært før.
Fra det rolige åpningssporet «Feel at Home» til den nære og nesten sakrale tittelåta med Benjamin Zephaniah maler Carner fram et bilde av farsskap, arv og fremtid. Det er lavmælt, men aldri flatt. Musikken puster, med jazzpiano, forsiktige gitarplukk og beats som holder seg akkurat der de skal være. Ingenting er overprodusert. Ingenting prøver for hardt. Det er bare ærlig.
Hør albumet på Spotify, Tidal, Apple eller YouTube