Med «Open Plains» markerer Runa Viggen et tydelig kunstnerisk skifte.
Albumet viderefører uttrykket fra «ambár» (2022), men beveger seg dypere inn i et mer personlig og kompromissløst musikalsk landskap der sjangergrenser viker for helhet og fortelling.
Her møtes klassisk klangforståelse og dramaturgi, jazzens elastiske puls og energien fra prog-rockens gitar- og bandtradisjon. Likevel fremstår ikke albumet som en stiløvelse eller sjangerblanding for blandingens skyld. «Open Plains» er komponert som ett sammenhengende verk, hvor låtene er skrevet i fast rekkefølge og forankret i en bevisst struktur av tonearter, taktarter og titler. Den stramme rammen gir samtidig rom for overraskelser, dynamiske skift og organiske bevegelser.
I sentrum står en fortelling om helbredelse og transformasjon, og om å bearbeide erfaringer og finne styrke i det som har gjort vondt. Albumet åpner med «Amaranth», et symbol på evighet, og som avsluttes med «Rubicon», punktet hvor det ikke finnes noen vei tilbake. Mellom disse utfolder musikken seg som en sammenhengende indre reise, preget av tydelige skift i tonalitet, rytme og stemning.
For Viggen handler «Open Plains» om å holde det musikalske rommet åpent og komponere fritt, uten hensyn til sjanger. Hun ser på seg selv som en evig student, drevet av nysgjerrighet og ønsket om stadig utvikling.
Innspillingen speiler denne holdningen. Albumet ble spilt inn på Tritone Recordings i Glendale, Los Angeles, i juni 2025, sammen med bassist Larry Steen og trommeslager Chris Wabich som begge har solid bakgrunn fra progrock, fusion og den Los Angeles-baserte jazzscenen. Med kun halvannen dag i studio og uten lang felles bandhistorikk oppstod en intens og levende nerve i musikken. Her hører man musikere som lytter, responderer og tar avgjørelser i øyeblikket. Dette er noe som gir komposisjonene en umiddelbarhet og et sterkt driv.