Med «The Regeneration Itinerary» leverer …And Oceans sitt mest ambisiøse album til nå, en kompromissløs reise gjennom mørke og metamorfose.
Da finske …And Oceans vendte tilbake fra dvalen med «Cosmic World Mother» i 2020, var det et comeback få våget å håpe på. Med oppfølgeren «The Regeneration Itinerary» slår de fast at dette ikke var et blaff, men starten på en ny og selvsikker fase. Internasjonalt har responsen vært nærmest samstemt: albumet løfter bandets særegne blanding av kompromissløs black metal og kjølige, futuristiske synth-landskap til nye høyder.
Metal Injection og Distorted Sound Magazine kaller verket en lærebok i moderne ekstremmetall, ikke minst på grunn av de klinisk presise keyboard-arrangementene, som ikke lenger bare ligger i bakgrunnen, men driver musikken fremover med iskald presisjon.
Flere trekker linjer til storheter som Emperor og tidlig Dimmu Borgir, men understreker at …And Oceans har meislet ut noe eget, med en industriell og moderne klang som plasserer dem trygt i vår tid. Albumet viderefører uttrykket fra forgjengeren, men gjør det med skjerpet blikk og enda mer nyansert låtskriving. Dette er ikke mimring for nostalgikere. Det er ekstremmetall med puls, retning og idé, laget for det 21. århundre.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, inspirasjonskilder og hvordan de jobber med låtskriving. Intervjuet finner du under musikkvideoen.
Det ferske albumet deres, «The Regeneration Itinerary», beskrives som deres mest helhetlige verk til nå. Hva betyr denne platen for dere som band, og hvordan speiler den utviklingen deres gjennom årene?
Timo: Det føles alltid stort å kunne slippe ny musikk etter så mange år. Vi har hatt en god periode siden comebacket vårt i 2017. Det ligger alltid en liten frykt i bakhodet for at vi kanskje ikke klarer å lage noe nytt som føles bra nok, haha. Heldigvis er vi ikke der ennå. Vi er veldig fornøyde med de to forrige albumene, og ekstremt gira på å slippe dette. Så ja, dette er definitivt et milepælsalbum for oss. Vi eksperimenterer litt mer enn på de forrige platene, og jeg tror folk vil høre det – og sette pris på det.
Albumet er løst inspirert av Paulo Coelhos «Alkymisten». Hvordan kommer denne inspirasjonen til uttrykk i tekstene og det overordnede konseptet?
Mathias: Det var faktisk ganske ubevisst. Jeg har lest boka et par ganger, for mange år siden, i perioder hvor jeg trengte noe å holde fast i. En slags trøstebok, på en måte. Albumet var egentlig ferdig da vi begynte å jobbe med det fysiske designet, og det var først da jeg innså hvor mange paralleller det var mellom hovedpersonen i boka og karakteren i tekstene mine. Begge reiser mot en slags eksistensiell oppvåkning, med både oppturer og nedturer underveis. Santiago i «Alkymisten» har sine to steiner som veiledere – på albumet vårt finner man en kobbermynt, blant annet i deluxe-utgaven av CD-boksen.
The Regeneration Itinerary would have crushed the Score Safety Counter into mere rubble. …and Oceans comes full circle, integrating their past into material that should ignite a sense of homecoming for longtime fans
AngryMetalGuy.com
Dere utforsker motsetningspar som lys og mørke, kaos og orden, det åndelige og det materielle. Var dette et tema dere hadde i tankene fra starten, eller vokste det frem underveis?
Mathias: Dette var klart allerede før jeg skrev ett eneste ord. Jeg og Antti (keyboardist) hadde tenkt på denne dualiteten, både musikalsk og tekstlig, en god stund før vi begynte. Jeg synes det kommer tydelig frem i begge deler.
Dere har beskrevet albumet som en slags veiviser som belyser samspillet mellom disse dualitetene i menneskelivet. Er dette et filosofisk album, eller mer en personlig refleksjon?
Mathias: Det kan selvfølgelig tolkes på flere måter, men for meg er det helt klart en personlig refleksjon. Jeg må gjerne være på et ganske mørkt sted for å skrive noe som virkelig kommer fra hjertet, og dette albumet er et resultat av personlige kamper de siste årene.
Mathias, du har sagt at låtene krevde hardere vokal enn tidligere. Var det et bevisst valg, eller noe som oppstod naturlig i prosessen?
Mathias: Det vokste frem under skrivingen. Riffene på denne plata er mer ekstreme enn på de forrige, og jeg følte de trengte mer kraft og råskap! Jeg kommer jo fra en “blackened death metal”-bakgrunn, så det føltes egentlig bare naturlig å gå tilbake til den uttrykksformen.
Timo, du har omtalt dette albumet som en syntese av hele deres katalog. Var det spesifikke lydspor fra tidligere utgivelser dere ønsket å hente frem eller bygge videre på?
Timo: Da jeg begynte å lage musikk igjen etter comebacket, visste jeg at jeg ville utforske lyden av 90-tallet. «Cosmic World Mother» var en slags renselse, noe vi bare måtte få ut. Den ble bra, men «As in Gardens» var mer gjennomtenkt. Nå tar vi et nytt steg, vi henter frem gamle elementer og blander dem med nye. Vi eksperimenterer mye på denne plata, men holder fortsatt fast ved kjernen i …And Oceans-lyden.
Det snakkes om nye nivåer av ekstremitet på denne plata. Hvordan har dere utfordret grensene for tyngde og intensitet i låtskriving og produksjon?
Timo: For min del handler det om riffene, jeg skrev dem annerledes denne gangen. Mer thrash, mer aggresjon. De krevde også andre typer keyboard-lyder, ikke bare de klassiske black metal-strykene. Totalt sett tror jeg lyden er mørkere og mer ekstrem, om vi kan bruke det ordet.
Mathias: Riffene ropte etter en mer brutal og industriell innpakning. Produksjonen ble tilpasset det, vi la på forvrengning på enkelte vokalspor, og til og med på hele masteren i miksen.
Låtlisten inkluderer titler som «Förnyelse i tre akter» og «Prophetical Mercury Implement». Har disse navnene en dypere mening knyttet til transformasjon og dualitet?
Mathias: Begge disse låtene handler om karakteren i tekstene som får en slags åpenbaring, en innsikt i at forandring er mulig. At det finnes en vei ut av mønsteret. I begge tilfeller befinner karakteren seg på et mørkt sted, fanget i en ond sirkel som er så kjent at han ikke engang ser faren i det lenger.
The Regeneration Itinerary is epic, original and heavy in every sense of the word. 9/10
Distorted Sound Magazine
Hvordan gikk dere frem med låtskrivingen denne gangen? Var det et samarbeid fra start, eller tok enkelte medlemmer føringen?
Timo: Låtskrivingen foregikk i prinsippet som før. Lage så mange riff som mulig, sette dem sammen til hele låter og lage demoer med trommemaskin. Vi har tre låtskrivere i bandet: meg, Antti og Teemu. Vi pleier å lage komplette låter hver for oss, jeg bruker ikke Teemus riff, og han bruker ikke mine. Anttis låter trenger selvfølgelig gitarer, og de skrev jeg til hans fem låter. Når en demo er ferdig, deler vi den med hele bandet. Alle kan komme med innspill, forslag til endringer osv. Etter hvert tester vi dem på øving, og bestemmer om de skal være med på plata. Lyden er et resultat av alle instrumentene samlet, det er ikke noe vi planlegger i detalj på forhånd.
Albumtittelen «The Regeneration Itinerary» antyder en reise mot transformasjon. Hvordan speiler dette hvor dere er som band i dag?
Mathias: Alle band har sine oppturer og nedturer, lyse og mørke perioder. Det er ikke så mye vits i å dvele ved det, man får stole på at det som skjer, skjer av en grunn. Men jeg føler definitivt at vi er i ferd med å entre noe større nå. Akkurat der «The Regeneration Itinerary» etterlater deg, etter låta «The Terminal Filter».
Siden comebacket i 2020 har dere vært inne i en kreativ glansperiode, og redefinert lyden deres uten å miste røttene. Hvor går veien videre etter «The Regeneration Itinerary»?
Timo: Tiden vil vise. Jeg har allerede begynt å lage nye ting, men det er for tidlig å si hvilken retning det tar eller hvordan det kommer til å høres ut. Kanskje det er det som er det fine med dette, også for lytteren, haha.
For fans som har fulgt dere gjennom alle musikalske faser – hva tror dere vil overraske dem mest med denne plata?
Timo: Mest sannsynlig de eksperimentelle elementene. Selv om de som virkelig har fulgt oss over tid, kanskje ikke vil bli så overrasket. Vi pleier å si: forvent det uventede.
Hva skjer med …And Oceans etter slippet? Blir det turné eller spesialprosjekter?
Timo: Ja, vi har noen konserter og festivaler før albumet slippes. Deretter blir det flere festivaler i sommer, og vi planlegger også en turné til høsten. Alt blir annonsert så fort det er bekreftet.
true to its creators’ ethos and hellbent on demanding more from black metal than mere familiarity. This is a fascinating adventure and one of this year’s most immersive metal records
Blabbermouth.net
Vi har utfordret …And Oceans til å sette sammen sin egen 20+5-spilleliste (20 favoritter fra andre band og artister, pluss 5 låter fra egen katalog de setter ekstra høyt), og resultatet er like variert som bandets egen katalog. Her finner du låtene vi forventet skulle være med, men også noen virkelige overraskelser som avslører nye sider av bandet.
Spillelisten deres inkluderer norske, britiske, amerikanske og finske band. Hva er det som trekker dere mot disse scenene?
Timo: Når det gjelder death metal har det alltid vært band fra Sverige, Storbritannia og USA som har stått sterkest for meg. Selvfølgelig hadde vi Xysma her i Finland i begynnelsen, og på demo-stadiet hadde vi Demigod, Mordicus osv. Finsk death metal har alltid hatt en egenart som er vanskelig å beskrive. Den svenske lyden kjenner jo alle, haha. Amerikanerne var gjerne mer tekniske. Når det kommer til black metal, har det alltid vært den svenske og norske scenen som har truffet meg mest. Fra Finland hadde vi Impaled Nazarene og Beherit tidlig på 90-tallet – band som var totalt “in your face”. Norske band begynte tidlig å inkorporere synth, melodier og mer teknisk struktur, og det traff meg. Svenskene lå kanskje litt midt imellom med band som Marduk, Dark Funeral, Mörk Gryning og Ophthalamia. Og så må vi ikke glemme Dissection, et av de bandene jeg har hørt mest på fra den tiden.
Litt overraskende, men dere har også med Journeys «Separate Ways». Hva er historien bak det valget?
Timo: Vel, jeg begynner å bli gammel, og har begynt å oppdage alt det gamle fra 70- og 80-tallet. Har dypdykket i AOR-band, og det viser seg at jeg faktisk liker det veldig godt. Det gir en fin kontrast til all den ekstreme musikken. Jeg så Journey live i Finland i fjor sommer, og det var virkelig noe for seg selv. Så intenst – det er sånn musikk skal være.
Ser du en rød tråd mellom låtene dere har valgt og de fem …And Oceans-låtene på spillelisten?
Timo: Kanskje, ja. Flere av bandene har nok inspirert oss på ett eller annet nivå.
Hvordan tror du en slik spilleliste hadde sett ut for 20 år siden? Og hvordan tror du den vil se ut om 20 år?
Timo: Om jeg skulle laget denne på midten/slutten av 90-tallet, hadde det definitivt ikke vært med Journey, haha. Ingen Alice in Chains heller, eller death metal, faktisk. Det hadde vært ren black metal. Smalt og ensidig.
Helt ærlig: Har du noen musikalske guilty pleasures? Noe du spiller høyt når du er alene, uten frykt for dom fra bandkompisene?
Timo: På dette tidspunktet i livet vil jeg ikke kalle det “guilty pleasures” lenger, jeg føler ingen skyld. Alle vennene mine vet det, haha. Jeg spiller gjerne Kim Wilde eller Sandra på fest, for eksempel. En god låt er en god låt, uansett sjanger.